- Kjønnsforskjellen oppstår i den yrkesaktive fasen og reflekterer at det først og fremst er skattebidragene som er langt større for menn enn kvinner, heter det i SSBs Økonomiske analyser.

Men hvorfor er det slik?

- Dette skyldes at norskfødte kvinner fortsatt har betydelig lavere yrkesinntekt enn menn som følge av færre arbeidstimer og lavere timelønn. Klart mindre betydning har det faktum at kvinner mottar mer offentlig velferd enn menn fordi de lever lengre, føder barn, og mottar mer sykepenger og uføretrygd enn menn, står det i analysen.

Middelaldrende er mest lønnsomme

SSB-forskerne har sett på hva ulike grupper betaler i skatt, og hva de får igjen i offentlige tjenester. Når svært mange grupper går i minus, så går det fordi staten henter penger fra Oljefondet for å betale regningen.

Ikke overraskende går vi i minus fra vi blir født og kommer oss inn i yrkeslivet . Sett med samfunnets øyne går vi i pluss år for år når vi passerer 25 års-alderen.

Men det tar lang tid før skatten vår har dekket inn regningen for fødsel, barnehage, grunnskole og utdannelse. Beregningen tyder på at barn som ble født i 2020 ikke vil ha være samlet i pluss før de blir 52 år gamle. Og derfra er det ikke så mange årene får de vil trenge eldreomsorg og pleie, og igjen går i minus.

Slike innvandrere vil vi ha

Når det gjelder innvandrere, er bildet sammensatt. Årsaken er at mange er voksne når de kommer hit, og også at mange reiser tilbake til hjemlandet før de blir eldre og trenger pleie.

- Satt på spissen vil norske skattebetalere ha stor fordel av innvandrere hvis de i) har høy arbeidsrelevant kompetanse og raskt kommer i arbeid i Norge, ii) jobber mye i høytlønnsyrker uten å fortrenge andres arbeidsinnsats, iii) lever sunt og lovlydig mens de er her, og iv) returnerer før de som eldre får store behov for helse- og omsorgstjenester, skriver SSB-forskerne.

I klartekst: Rent økonomisk er mannlige innvandrere fra nordvest-Europa mest lønnsomme, mens mannlige innvandrere fra Asia og Afrika går i balanse hvis de gjenutvandrer slik de hittil har gjort.

Særlig positivt er innvandring fra Sverige og Danmark: I snitt bidrar mannlige innvandrere for nabolandene med et netto bidrag på rundt 2,5 millioner kroner til det norske samfunnet før de flytter tilbake.

Takk til Oljefondets milliardreserver

Til tross for at Oljefondet er gigantisk og den norske staten søkkrik, så er SSB-forskerne bekymret over langtidsvirkningene av eldrebølgen som snart skyller over oss. Her er det heller ikke noen løsning at vi får flere barn, slik daværende statsminister Erna Solberg i sin tid foreslo.

I gjennomsnitt vil en gjennomsnitlig norskfødt person etterlate seg en ubetalt skatteregning på 5,8 millioner kroner når vedkommende dør. Tjenestene fra velferdsstaten er altså mye større enn det som kan finanserieres av dagens skattebetalinger og det handlingsregelen tillater av bruk av oljepenger.

- Med en så stor ubetalt skatteregning ved livets slutt for gjennomsnittspersonen kan ikke flere fødsler gi noen varig styrking av offentlig finanser. Tvert imot, konkluderes det i den økonomiske analysen, som forskningsdirektør Linda Nøstbakken er ansvarlig redaktør for.

Altså: Vi lever delvis av en enorm konto i utlandet, og det blir mindre på hver og en av oss hvis det blir født flere.

Hvem er de aller minst lønnsomme?

De mest lønnsomme innbyggerne i Norge er innvandrere som kommer hit i voksen alder, jobber hardt og reiser ut igjen før de trenger sykehjemsplass og eldreomsorg. Kynisk er det altså fristende å gjøre Norge til en oljenasjon i Persiabukta, der mesteparten av arbeidet gjøres av gjestearbeidere, men det er neppe flertall for et slikt samfunn.

Hvem trenger da mest netto bidrag fra det offentlige gjennom livet?

Ikke overraskende er det innvandrere fra Afrika og Asia, som forblir i Norge til de dør. I snitt trenger kvinner i denne gruppen tjenester fra fellesskapet på 15,8 millioner kroner mer enn de bidrar med i skatt.

Hva så?

SSB er ikke opptatt av å sette grupper opp mot hverandre, men å beskrive det de kaller anatomien i hvordan den norske velferdsstaten er finansiert.

Hovedbekymringene er at de yrkesaktive skal finansiere stadig flere eldre, og at store deler av offentlige utgifter går til lovbestemte ytelser som er vanskelige å reversere. Bekymringen blir sterkere fordi det vi kaller eldrebølge, egentlig er en permanent aldring av befolkningen.

Hver høst lages det avisartikler om at fra nå jobber kvinner gratis resten av året (fordi de i snitt har lavere inntekt enn menn).

Til alt hell motvirkes det inntrykket av at middelaldrende menn er billigere i drift og tar en større del av regningen til slutt.

Konklusjon: Menn og kvinner mottar offentlige ytelser for henholdsvis 3,4 og 17,0 millioner kroner mer enn de betaler for selv.

Regningen gjøres opp med 4,4 millioner kroner til hver av oss fra Oljefondet.

Etter disse uttakene går norskfødte menn med en million kroner i pluss.

- For kvinner er det fortsatt 12,6 millioner kroner opp til balanse, skriver SSB-forskerne.